å slik endte det.

Redselen var der, ganske stor.
Jeg forstår det ikke ennå.
Heilt uvirkelig.....
Borte, ja på en måte...
Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Hater dette, hater det så sykt.
Hvorfor nå.
Vet ikke.
Har ikke fleire tårer igjen!
Tungt.
Frykt og redsel.
Nå bare sorg og tanker.
Alene.