Knær'ne var tett inntil den skjelvende kroppen, tankene strømmet rundt i hode på samme måte som blodet går igjennom kroppen. Den vonde følelsen i kroppen var så sterkt. Banking og slag mot hjertet gjorde at tårene ville ut.
Samtalen fra underverket gjorde at alt rant over. Begeret var fult.
Tårene falt, en etter en.
Den første landet på skoen, der lyste den så vakkert i sollyset. Fargene dannet ett stort spekter av farger. Regnbuen hadde falt på skolen min. Betyr det lykke, betyr det at enden aldri vil bli funnet. ?
Svaret kommer nok aldri, men regnbuen falt og tankene blir tenkt.
Fargene lever i alt som lever!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar