Tida går fort.

Tida går fort og savnet er stort!
I natt er det en måned siden du forlot oss.
kl 04.15. 27.01.10 døde du, sjelen din forlot vår verden.
Din glede forsvant vekk fra hver krok.
Mitt savn til deg er så ubeskrivelig stort.

Jeg er på grava di opptil 4 ganger i uka.
Noen dager kan jeg være der 2-3 ganger om dagen.
Jeg veit at jeg ikke besøkte deg så mye etter at du blei sjuk,
men det var så vanskelig å se deg slik.
Beklager!
Humøren og latteren din var fremdeles den samme,
gleden og omsorgen var der til alle.
Du var den beste,
Du er den beste.

En måned har gått.
En lang, men alikevell veldig kort måned.
Det har hvert en tid hvor tankene ikke har visst hvor de hører til.
Det har hvert en tid hvor jeg undret på alt.
Jeg tente et lys hos deg i dag.
Jeg gav deg en takk for at du viste hva livet er.
Du er mitt største forbilde.
Jeg vil bli som deg.
Den beste moren,
den beste kona,
den aller aller beste farmora!
Jeg har aldri lidd noen nød hos deg!

Et lite minne vil jeg skrive inn her til alle!
-Lykkebo var alles hjem, alle var velkomne dit.
Ja det må jeg virkelig si.
gleden var kjempe stor når vi kunne være hos dere.
Du var en herlig farmor som var farmor til alle.
Å dette veit jeg at du lo mye av i ettertid.
Nemlig den gangen Lars Tore var sinna på Line fordi hu hadde tatt feil skistaver og skistøvler. Ja det skal jeg si dere, sånn som farmor lo da, det er en latter som aldri blir glemt.
Saken var den, at Line skulle være med meg til farmor og farfar, og vi gikk på ski over jordet, og i det vi kommer over den lille haugen og ser ned til Lykkebo, så hører vi rop bak oss.. Det var søte Lars Tore. Han var så sinna. Han løpte i snøen og ropte på Line. Vi blei selvfølgelig ganske redde av han. Kanskje ikke så rart med tanke på at han hadde med seg ski stavene som han slo rundt seg med.. Vi tok av oss skiene og løpte mot huset, med Lars Tore i hælane. Vi kom oss inn i gangen. Farmor sitter på kjøkkenet og steiker vafler og har steikeovnen på for å få varmen.
Lars Tore kommer å slår og sparker i veggen. Kjempe sinna. Farmor ler og ler og ler. Kjempe herlig latter :D Line og jeg går inn å setter oss på kjøkkenet og spiser vaffler.
Farmor går ut i gangen, åpner døra og sier: Lars Tore, har du lyst på vaffler? Hahah, da lo vi godt. For han smilte fra øre til øre med en gang. Etter det var han ikke sinna :P

Et herlig minne og et bevis på at farmor altid fikk folk til å føle seg bedre. Savner deg av hele mitt hjerte. Eller egentlig bare halve. For den andre delen har du tatt med deg!
Stort savn til deg <3

Utrolig glad i dag min kjære farmor!