Dagen i deler av ord!

Gårdsdagens tårer forsvant raskt inn i søvnen.

Frykten lå i kroppen fremdelen dagen i dag.
Hva gjør man når det man ikke har ikke kommer,
skal man mase, skal man kreve.
En reise uten det man trenger,
en reise tomhendt hjem.
Men så skjedde det,
i min hule hånd hadde jeg det jeg har ventet på,
ja, ventet på i 20 dager.
Lettelse bredte seg over meg.

Ordene med beklagelser og prat,
ja det ordnet seg det også.

Ett møte med noen man er glad i,
raskt hei og hade med en klem i tillegg.
God tur vi sees snart igjen.
En lykke og glede bredte seg over kroppen.

Så kom den varme klemmen,
etter praten som nettop var tatt,
det gledet meg.
Jeg takket og beklaget,
kysset varmet meg innvendig.
Utrolig glad i deg.

Nye minutter blir til, andre forsvinner.
Turen går videre til ett møte med ett tidligere,
alt for langt tidsrom.
Hyggen bredte seg sammen med ordene
kvelden blei raskt borte i sekundene.
Koselig var det hvertfall.
Håper på en gjentakelse!

Nå er natten her,
det har truffet meg i kroppen.
Søvnen siger seg på i mine øyne.
På tide og legge hodet på puta,
kroppen under dyna.
Natten vil legge sitt søvnige teppe over meg.
Jeg takker for alt jeg har!
Min kjærlighet til alle rundt,
vit,
den er stor!