Jeg har ikke annet å si enn at denne natten for nøyaktig 1. År tilbake. Snudde mitt liv heilt om, det jeg hadde fryktet og grua meg mest til i hele verden skjedde. Min farmor døde. Savnet etter henne er større enn trodd. Jeg trodde det ville bli ille, jeg tok ikke feil. Bare at det var og er veldig ille. Vanskelig å forklare. Men savnet blir ikke borte med det første! Farmor var den lykkeligeste, beste, herlige, ja fantastiske personen jeg visste om. Kan ikke få sagt å mye jeg savner henne. Da beskjeden kom, raste alt. Ja alt. Dere som kjenner meg godt veit det! Å jeg takker alle for all hjelpen jeg har fått. Å jeg er ganske sikker på at farmor også var en del av det. Jeg håper det er over nå, kan ikke love, Men jeg prøver og håper. Farmor, jeg savner deg mer enn du aner. I dag skal jeg besøke deg ved graven. Vær der med meg. Gi meg ett hint på at du er der. Jeg veit at du fremdeles er her, jeg merker det. Utrolig glad i deg min verdens beste farmor. Jeg savner deg utrolig mye! <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar