En våt dråpe som falt!

Følelsen av at den skulle komme skremte meg.

Jeg visste at den snart fylte seg opp.

Nok en gang, hvorfor?

Gleden som er så stor er også vanskelig å takle.

Smilet, klemmer, øyne.

Det ble overfylt,

Raskt traff den enden av sin reise.

Våt.

Blandet av følelser, salt og en dæsj sminke! 

 Ett savn som ikke blir borte,

heller ikke tilværelsen.

stemmen, varmen, hjertet.

En hvit løyn.

Det var ikke bare en,

Mange ble overfylt og falt.

Nok en gang en frustrasjon på tankene i hode.

Meg.

Forvirret og dum,

Prøver å forstå alle sider av alle saker,

neimenn ikke lett det der.

Samtalen, tårene,

bilturen hjem!