Å være seg sjøl og være den man er.
Det er ofte den vanskeligste byrden man har.
Ord er sagt, ord burde holdes.
Er det virkelig borte det vi alle hadde.
En kropp kan tåle mye,
et hjerte gjør så godt det kan!
En liten sprekk og en liten motgang.
Ja, da kan det fort dele seg.
Et verdifullt minne har forsvunnet.
Et arvestykke gitt av kjærlighet.
Håp og tro.
Troen har forsvunnet.
Finner jeg deg igjen?
Kjære Gud, la ting bli som det var,
før meg tilbake minst ett år.
la meg bestemme over den jeg var den gang.
Jeg savner det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar