Her om dagen skulle jeg klippe plenen hos min kjære farfar.
Jeg sloss litt med klepperen men fikk den til å starte til slutt.
Etter mange runder rundt på plenen hører jeg noen rope navnet mitt,
det var en kjent stemme,
en stemme som jeg har savnet lenge.
Det var en god og varm følelse som traff meg der og da.
Jeg snudde meg den veien stemmen kom i fra.
Det var mot verandaen til huset.
Jeg var hundre prosent sikker på at jeg hørte deg rope på meg.
Heidii, nå er valfene klare!
Farmor det var deg?
Jeg hørte deg så klart å tydelig fra verandaen.
Det var deg!
Men du var ikke der.
Stemmen din så klar å tydelig,
du ropte mitt navn.
Jeg så deg for meg,
men du var ikke der!
En rar følelse kom igjennom kroppen min.
Du aner ikke.
Tenkt deg at du blir ropt på av den personen som betyr så mye.
Som har hatt den største plassen og har den plassen i hjerte.
Du blir ropt på av en person som er død.
Men vettu Farmor! Da veit jeg at du er her.
Det kan ikke være så ekte om det ikke er en betydning.
God å vite at du passer på meg <3
Utrolig glad i deg min aller beste farmor, savner deg!
Du var ikke der, men du er i hjertet mitt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar