Kjenner at det løsner!

Kroppen min, den har ikke hvert lett å takle.
Det løsner inni meg nå.
Vilja mi har blitt sterke.
Tror det har noe med dem rundt meg.
Ett takk er ikke nok i denne saken.
Hva kan jeg gi.
Vet ikke!
Men hjertet mitt er hvertfall mine venners!

Når en del blir borte,
en stor del.
Ikke frivillig. Det bare skjer!
Ordene som dannes,
som bygger det opp igjen.
Hvertdall vilje og styrke.
Jeg føler meg frisk.
Mye friskere enn jeg var!

Det er en liten svakhet igjen.
Smertene i magen.
Hvor jeg skal gjøre av dem aner jeg ikke.
Hvor jeg skla gjøre av meg sjøl er verre.
Magen er ikke glad, ikke jeg heller.
Mandag og Tirsdag.
Kanskje jeg får vite mer!
Jeg håper det!
Jeg vil bli 100% frisk!
Men det er godt på vei med noe av det!

Takker alle for god støtte nå i alle år.
Med alt som er skjedd!
veit ikke hva jeg skulle gjort uten dere!
Takk