Skumringen begynte å legge seg over byen, en liten bil kjører sakte men spent i det halvmørke omrisset. En skog brer seg over på begge sider. Den stopper. Motoren står fremdeles på og musikken spilles med stor kjærlighet. Nydelige toner som er samstemte.
Etter en stund når varmen inne i bilen har lagt seg, stopper motoren. Det er mørkt og stille rundt. Innimellom kommer det noen mennesker gående, alene, med noen, med og uten bikje. Klokka begynner å nærme seg. Det er spennede. Hvert minutt er som en glede, en etterlengtet glede. Neste sang som blir spilt, er en sang som varmen, en sang med tanke på alt det gode som har skjedd. Minner fra alt og det som falt til slutt på plass. Å, som spenningen stiger.
Klokken er slagen. Kommer det snart ett pling fra den lille firkantede klossen! Det var ett tidspørsmål. Tida tikket over, den fortsatte og gå. Fremdeles ingen pling fra klossen.. Hva er det som skjer, ville gleden virkelig snu denne gangen også? skulle det være sånn.... Tydligvis....
Motoren skrues på igjen. Etter halvannen time i stillhet med mørke mennesker i skogen rundt seg. Minuttene er ikke lenger en glede, de er forandret til mer eller mindre oppgitte og triste omriss. Bilen på vei ned gatene hvor det er mer lys, flere andre biler. Frustrasjonen over at det ikke er kommet ett eneste lite pling er stor. Hvorfor? En halv time... Det er for seint.. Nok en gang skjedde det. Hvorfor kan ikke sånne ting bare bli lagt vekk, hvorfor kan ikke gleden komme til den tida den skal. må det altid være ufortålige ting som må skje, ting som altid skjer.
Ventetiden denne gangen tok aldri slutt. Reisen gikk så videre til et sted der lettelsen kunne forvinne blandt glade mennesker som viser sin kjærlighet og glede. Tankene som svirrer rundt oppe i ett lite hode forsvinner sagte men sikkert inn i den gleden.
Spenningen med ventetiden tidligere steg på ny, en ny ventetid. Den gamle tok aldri slutt, men denne ventetiden bragte glede og ord inn i stede med kjærlighet fra alle!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar