Men altså, med alt som skjer og alt som er, så er det litt vanskelig å skrive heile tida, jeg vil prøve å få det til men har liksom ikke så god fantasi da, om du skjønner.
Men nå er det kveld og fantasien holder på å komme fram.
Jeg fant noen bilder som passer litt til ordet "innimellom"
Så da kan jeg jo forklare hvorfor.
Innimellom tenker jeg: Hvor og hva driver alle mine fantastiske venner med når jeg ikke ser dem? hva tenker dem på? Det samme som meg!
Jeg veit ikke. Men innimellom tenker jeg masse på dem, jeg savner dem utrolig mye. Alle som har flytta og alle som er her.
Disse vakre menneskene som er på bildet var hjemme nå forje uke.
Det var fantastisk koselig^^
Jeg merker at jeg savner dere utrolig masse, bare så dere veit det.
Fantastisk familie.
Hvordan klarer en hel familie å være så fantastisk.?
Jeg var på tur med dem her om søndagen. Det gjorde meg glad.
Innimellom all tenkinga og alt som er, kommer den gleden,
gleden dem gir smittes over til meg.
Jeg syns at slike turer burde være oftere inni hverdagsprogrammet.
Det gjør virkelig godt på hjertet og kroppen!
Min vakre nydelige farmor. Den aller beste farmor!
Jeg savner deg så utrolig mye!
Når jeg innimellom er på grava di tenker jeg:
Hvordan hadde det hvert om du ennå hadde levd,
hadde det hvert det samme som før, hadde du hvert like sliten?
Hvordan hadde det hvert om jeg fikk treffe deg nå etter at du var død,
hadde du hvert like vakker? eller enda mer vakker?
Har du noen smerte?
Jeg veit med meg sjøl og mitt hjertet at du har det bra! Du er like vakker som før, med det gylne grå håret i små bølger bakover på hodet. De gode ordene som strømmet ut fra munnen din er fremdeles der. Du har det bra nå, ingen kan skade deg, smertene kan heller ikke skade deg eller såre deg!
Du har det bra, du er i himmelen.
Den flotte naturen her i Norge.
Den flotte høsten vi har her!
Tenk å hvert ett blad.
Et lønneblad som springer ut på våren, har de vakreste grønne farger på sommeren, og når høsten kommer, faller man ned som en regnbue, ned på bakken og skaper en trygg tilværelse for alle andre rundt. Tenk å være det bladet, som svever fra treet, veit ikke hvor den lander.
Innimellom føler jeg meg slik, jeg føler at jeg faller, jeg faller langt ned, veit ikke hvor jeg lander. Men når jeg først har truffet bakken, veit jeg at jeg har mange vakre som hjelper meg til å føle meg som en av dem!
Sjøl om at jeg hadde landet på kanten, ville de andre holdt meg oppe, ja for tenk, vi er alle forskjellige utenpå, men inni er vi alle like!
Takk for dagen og livet!
Takk for at verden er skapt slik den er skapt.
Tenk på at du er like vakker som naturen!
Vi blogges <3
Liker dette innlegget godt Heidi :D Fint å høre at du setter pris på dagene dine i Larvik! Fast følger av bloggen din er jeg og!
SvarSlettEnig med Pernille! :) Og flott med bilder til også!
SvarSlettJeg er glad i deg, og jeg savner deg å! <3
Aww, dere er jo bare heilt nydelige da <3 Utrolig koselig at dere leser bloggen min :D
SvarSlettJeg blir glad glad glad <3
kooooooos til dere begge <3