Hva kan jeg egentlig si, dagen i dag blei snudd ganske radig til noe jeg ikke hadde noen anelse om. Halv elleve ringer telefonen: Hei du, du har fått en haste time til gastroskopiundersøkelse i dag halv 12. Forvirra kikker jeg på klokka, tenker "jeg har nettop eti frokost, noe som ikke går så bra under en slik undersøkelse. jeg har heller ikke dusja og det tar tid å kjøre, okay, detta skal jeg klare!" Jeg steller meg i dusjen, vasker meg raskt, kler på meg, stapper pappa inn i bilen (noen må jo betale dette surret) og brummer i vei til Larvik "mental" sjukehus (ment til legene).
Ja så satt jeg da der på vente værelse, kikker nok en gang på klokka som tikker og beveger seg sakte, ja faktisk ganske så sakte rundt. Den er kvart på! 15 min siden jeg skulle hvert inne "hmm, har de glømt meg?". Jeg sitter 15 min til, tar det virkelig så lang tid å finne ut at jeg har kommet? Jeg begynner å tenke på at parkeringa mi går ut om ett kvarter.
Pluttselig hører jeg ei dame rope navnet mitt. (hu så ut som en liten hest av et slag, hun mumla og nynna, alt om hverandre) Jeg tusler inn til legen, det er en gammel dame der også, hu smiler bredt og hilser på meg, forklarer at detta går bra og alt sammen. Jeg sier at jeg har gjort det 2 ganger før. Nok en gang ett bredt smil og noen som "jammen da veit du jo hva du kommer til".
Undersøkelsen er i gang. pokker meg heller så har de plassert tv-skjermen rett forran trynet mitt så jge MÅ se på alt om jeg ikke lukker øynene, og det gjorde jeg til slutt. Det var skikkelig pain. Det har aldri gjort så vondt noen gang. Maten kom opp igjen og legen prøvde å kvele meg, det er jeg sikker på. Jeg fikk ikke lov til å gjøre noe. sykedama nynner videre. Hvorfor gjorde hu det? Det vakke så trivlig der inne at det var til å nynne av! blææ...
Undersøkelsen var over, jeg setter meg opp og tørker ansiktet mitt for ekkle ting! Legen forklarer at magesekken min fremdeles er så godt som ødelagt, det samma er spiserøret! Jeg har ingen magesår eller lignende, det er deilig. Men medisinene må jeg fremdeles ha... hater dem... jaja.. appropo... medisintid!! hehe.
Foresten. nå er det bare halvannet døgn til jeg er på vei til FANTASKE Kenya. Gjett om jeg gleder meg.. Herlige mennesker fra tensing, små barn som vi på gruppa vår skal passe. Han ene (Brian) var en skikkelig rampe gutt på bilde. Gleder meg til å se han.. Virkelig! Noe dere lurer på ang. reisa vår til Kenya?
En ting: IKKE send meg meldinger når jeg er der.. Det blir så syyykt dyrt!
Jeg ønsker alle en riktig så fin sommer! ALLE SAMMEN!
Nå skal jeg på vitnemålutdelig i bølgen, så nå skal bunaden på!
Det er STAS.
Jeg er suuuper glad i alle mine venner! Dere er her altid for meg og gir meg smilene på de rette tider. Dere aner virkelig ikke hvor herlig det er. Glad i dere.
MSK (med stor klem)
Fra Heidi <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar