På'n igjen!

Så var det på'n igjen.
Ordene som kastes mot hverandre,
de irriterende stemmene som aldri blir roet.
Høylytt de braker i veggene
trenger seg inn i hodet og irriterer.

Følelsen av å sette seg på sidelinjen
den er ikke god
det er ikke gøy
døren er nå lukket for å holde alt ute.
Orker bare ikke å høre på det negative.
Det er slitsomt.

Rommet hjelper meg til å tenke,
Bloggen min hjelper meg til å få ut ting.
Mye her blir negativt,
men det hjelper meg.
Så hva skal jeg si.
Jeg veit ikke.
Jeg er lei!
Lei av alt som overdøver det positive.
så nå sitter jeg her igjen, ja igjen.

Et hjelpeløst barn som ikke har noe å si.
Et barn som ikke betyr noe i disse ord.
Alt det som er smått,
kan bli så stort,
på få sekunder!
Liker det virkelig ikke.

Et lite dikt vil komme inn til slutt:
Øyne kan smile
munne kan le
men sorgen i hjertet
kan ingen se

når leppene er stille
og munne tier
da er det utrolig
hva øynene sier