I går var marthe og jeg ute å gikk, vi hadde lyst til å stikke innom lise for å spørre om hu ville være med, og det ville hu^^
Når vi stod å venta på at Lise skulle bli ferdig på do så fikk jeg pluttselig kjempe kraftige smerter i magen.
Jeg tenkte at dette ville gå raskt over, men nei, det blei bare værre og værre. Turen vår var på vei ned mot kåtta, men midt i bakken ned dit så klarte jeg ikke å gå mere. Marthe ringte til mamma så hu kunne hente meg..
Jeg fikk god hjelp av både Marthe og Lise til å komme meg opp til veien igjen.
Tusen takk <3
Hva skulle jeg gjort uten dere.
Når jeg hadde satt meg i bilen, blei det sterkere smerter, jeg har aldri hatt så vondt før, ALDRI!!!
Mamma kjørte meg på sjukehuset i en gjennomsnittsfart på 120km/t.
Jeg blir henta i båra fra bilen, siden jeg ikke klarte å gå. Blir trilla inn på et rom og en lege begynner å trykke på magen min. Han sier bare det at dette er nok en infeksjon i tarmene dine. Så vi tar en blodprøve og litt av hvert. Så fikk jeg en sprøyte med smertestillende og krampe ned dempene. Av dette mente han at jeg kom til å bli frisk etter 15 min.. Etter de minuttene hadde jeg fortsatt like vondt i magen.
Jeg trodde jeg skulle dø, jeg ville akkurat der og da, DØ..
Så kom han inn og bare sa til sykepleieren at hu skulle gi meg noen andre medisiner, dette var vist noe sterke greier, mamma lurte på hvorfor jeg fikk dette, for det står nemlig i skapet på apoteket som "dop".
Jeg fikk dette inn på overflata av hånda mi, etter 5 min, var jeg så borte, jeg merka ikke noen ting i magen, det var som at jeg bare lå på en sky og kunne bare føle fred og trygghet.
Jeg blei sykt varm i kroppen, men det stakk litt.
Jeg var rett og slett neddopa, ting begynte og gå litt rundt, jeg begynte og snøvle i språket og pusta nesten ikke.. merkelig det der!
Når kl var halv 1 på natta, da fikk jeg lov til å dra hjem.
Om det er slik følelse som jeg hadde i går når jeg skulle hjem, som det er å være full eller å være dopa på rus, skal jeg ALDRI bruke noe av det!
Ting gikk rundt og jeg klarte ikke å prate. Meldingene mine tok det lang tid å svare på for å si det sånn.
Nå føler jeg meg slapp og orker ingenting.. Jeg skulle hvert med marthe til Oslo, men det tror jeg at jeg dropper i dag gitt.. Har ikke krefter, klarer nesten ikke å løfte ett glass xD hehe..
Men jeg takker Marthe og Lise for hjelpa i går, det var snilt av dere^^
Nå skal jeg legge meg igjen, vi snakkas^^
PS: jeg er klar for konsert i mårra ;)
Offfeeeeee! Jeg blir serriøst redd for deg Heidi! Den magen din er så.. Åååh! :(:(
SvarSlettIkke døøø! Jeg er kjempe glad i deeeg <3
Jeg LEVER!! ;)
SvarSlettFikk ikke lov av mamma å dø heller. Jeg sa til henne at jeg ville det i stede for å ha vondt, men da blei hu sinna på meg :S
Kjempe glad i deg også<3