Tida står stille... Nei pokker om den gjør, den forflytter seg heile tida, hvert eneste sekund, bokstavelig talt....
Sjøl om at jeg ligger i senga mi og ikke gjør noe, så går tida fra meg.
Når klokka tikker, takker jeg for den tida jeg har.
Tankene mine tenker. Tenker på alt sammen.
Om jeg er noe for noen!? om jeg duger til noe!? kan jeg hjelpe en god venn som faktisk trenger det!? som jeg hvet kan ha det vanskelig!
Samtaler kan for vende om, fra latter til sorg, fra moro til alvor.
Tida gikk i stad, da gikk jeg også, gikk en liten tur med ei som er mere en noe for meg, virkelig mere enn noe.
På turen kom spørsmålet med ordene, mere enn noe!?
Ja, du er mere enn noe, vedkommende kan være mere enn noe.
Håper at mine forvirrende ord på den lille runda vi gikk hjalp!
Når dager som dette oppstår, med mye tenking, litt ukonsentrert og stille stunder, så kan man ikke forvente annet enn et lite, snart stort blogg innlegg formere seg.
Bilder på slike innlegg ville nok hvert flott, men jeg velger uten denne gangen, fordi om man virkelig er interesert i å lese det som kommer, liker å bruke litt tid på det, så gjør man det.
Tanken min streifa i stad på tallene som ble byttet ut hvert sekund på en klokke, hvorfor går tida så fort, ett minutt er borte på bare 60 sekunder, teller du til 60 så har det gått ett minutt, og teller du til 3600 så har du telt en time..
Nå skal ikke jeg bruke så mye mer av din tid på å prate om tid.
Så har bare en ting å si på det igjen, det er..
-Tid er en mangelvare!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar